Å søke på jobb.

Det å si seg foreløpig ferdig med utdanning er ganske skummelt. I dag fikk jeg faktisk en plutselig lyst til å søke master. Jeg vet ikke om det var mest fordi jeg er redd for det som venter etter endt studietid, det å søke på jobb, kanskje gå ledig en periode, eller fordi jeg faktisk har lyst til å ta en master nå med en gang. Det at det går mot lysere tider kan også ha noe med den motivasjonen å gjøre.

Det som taler i mot er et stadig voksende studielån, og at jeg vet at jeg i perioder har vært lite motivert til studiene. Jeg har lyst til å lære mer, men samtidig lyst på en pause, og ikke minst arbeidserfaring.

Jeg har derfor registrert meg på NAV og et par andre plasser hvor det utlyses stillinger, og jeg har så vidt begynt å søke på et par jobber. Men hva skal man skrive i søknadene? Jeg skulle egentlig på et jobbsøkerkurs på Dragvoll her om dagen, men det var avlyst pga sykdom, og jeg ble i grunn rimelig skuffet på grunn av det! Er det noe jeg virkelig trenger så er det et jobbsøkerkurs. Jeg leser jo av og til på blant annet aftenpostens råd, men de går ikke alltid spesifikt inn på det jeg lurer på. En annen ting er at CVen min ser ganske tynn ut. Hadde det ikke vært for utdanningen min, hadde den sett veldig tynn ut. Utdanning tar jo faktisk en del tid (og penger). Som heltidsstudent og aktiv korpsmusiker(det tar i alle fall tid å spille i korps rett før store prosjekter som NM, både egenøving og fellesøvinger) i tillegg til studiene, har jeg aldri følt at jeg har hatt tid til å skaffe meg en deltidsjobb. I noen semestre har jeg hatt tid, fordi vi har hatt så få forelesninger. Selv om det har vært en del lesing på egen hånd, hadde jeg hatt tid til å jobbe et par dager i uka. Men så har det igjen kommet semestre hvor det ikke hadde vært tid i det hele tatt. Heldigvis har jeg i alle fall jobbet i ferier, og liker ikke si nei til jobb da.

En annen ting er referanser på CV. Jeg har jo bare hatt feriejobb en plass, og selv om det ikke er min mor som har ansatt meg, så er det hun som har vært min nærmeste overordnede. Jeg kan altså ikke skrive henne som referanse, og de høyere oppe kjenner meg ikke noe særlig. Kanskje jeg må høre med moren min om det går an å skrive han blide sjefen som sprader rundt i shorts hele året likevel. Jeg har jo snakket med han et par ganger i alle fall. Ellers måtte referanser i såfall ha blitt fra studiene, men jeg har aldri tatt noen fag som har vært så små at foreleseren har blitt kjent med hver enkelt. Noen fag har vært mindre enn andre, men jeg kan ikke si jeg kunne tenkt meg å skrive en foreleser som referanse. Så hva skal jeg skrive der?

I dag kom jeg over en jobbutlysning som så veldig spennende ut. Og der krevdes det minst to referanser. Jeg har søkt, og kan forandre søknaden enda noen dager, men hva i alle dager skal jeg skrive under referanser? Og på selve søknaden? Jeg har skrevet en tekst der, som beskriver de positive sidene ved meg selv, at jeg har lyst på jobben, fra når det er interessant for meg å jobbe (etter eksamen altså) og så videre. Er det det jeg burde skrive der?

Det siste jeg vil er å bli gående ledig. Jeg har absolutt ikke lyst å måtte spørre NAV om økonomisk hjelp for å klare meg. Jeg har absolutt ikke lyst til å tilbringe dagene uten noe å gjøre. Eller, jeg vil jo alltids ha noe å gjøre, men jeg kunne ikke tenkt meg noe lediggang likevel. Å gå uten en jobb eller et studie å henvende krefter og oppmerksomhet. Jeg tror det er veldig demotiverende, og at det ikke er for ingenting at de som først har gått ei stund som arbeidsledige, gjerne "gir litt opp". Vi har lært om arbeidsstyrken i samfunnsøkonomi. Arbeidsstyrken er de som vil jobbe, og aktivt søker etter jobb, og de som har jobb. Alle de andre: studenter, uføretrygdet, folk som vil ha jobb men ikke aktivt søker, barn, eldre og andre som av en eller annen grunn ikke jobber havner i den andre gruppen. Jeg vil ikke havne der. Selv om jeg jo er det akkurat nå, er jeg jo på en måte sysselsatt likevel. Jeg studerer jo. Men å gå på dagpenger, å ikke gjøre nytte av meg selv, det er kanskje min største frykt.

Det er skummelt å ikke kunne bestemme over sin egen framtid. Det er skummelt å ikke ha oversikt. Det eneste jeg kan gjøre er å søke, søke, søke, og forbedre meg selv. Jeg har som mål å søke på minst en jobb i uka fram til det nærmer seg eksamen, hvis jeg ikke har fått noe da, får jeg begynne å søke på flere, og da også deltidsjobber. Jeg søker både på sommerjobber og jobber som går over lengre perioder nå, men jeg vil jo helst ha det siste.

Jeg vet jeg er villig (og har lyst!) til å jobbe, jeg vet jeg er i stand til å lære meg det som måtte kreves som jeg ikke kan fra før, jeg vet jeg kan mye, jeg vet en del om både mine styrker og mine svakheter. Er det nok? Til sist vet jeg også at jeg ikke er den eneste. Det er mange som sliter med tanken på å forlate det trygge studentlivet og gå ut i en periode i usikkerhet. Vi har tross alt gått på skole nesten hele livet. Likevel føler jeg meg sikker på at jeg er klar. Det gjorde jeg ikke for et år siden. Nå føler jeg meg klar for både master og jobb. Eller, jeg vet enda ikke hva jeg kan tenke meg å skrive masteroppgave om, så jeg er faktisk mest klar for jobb. Og som sagt har jeg et gruelig stort studielån. Som alle andre studenter. Jeg gleder meg til å tjene penger, egne penger. Jeg gleder meg til å betale ned lånet. Jeg gleder meg til å forsørge meg selv.