Gruppeøvelse og nivåforskjeller

Ja, jeg spiller da altså i korps, og i kveld hadde vi ukens andre! gruppeøvelse. Hvilket er vel og bra, og er noe vi trenger. Heldigvis/uheldigvis hersker der en del nivåforskjeller. Jeg er nok av de med lavest nivå på trompetgruppa, og det blir ikke bedre av at vi har vanskelige løp som er vel så vanskelig i de laveste stemmene (pga type grep og ørten løse fortegn) som i de høye. Tror jeg. Jeg har ikke prøvd meg på de høyeste stemmene, men jeg gjetter i alle fall.

Heldigvis er det nivåforskjeller, fordi de flinkeste (musikkstudentene, f.eks) kan ta ledelsen og si hva som bør jobbes med. Heldigvis fordi vi kan få inspirasjon fra de flinkeste. Heldigvis fordi vi kan lytte til de flinkeste og lære vår egen stemme bedre på den måten. Det er mange fordeler, for oss som er nede på "bunnen".

Uheldigvis for de som er dritflinke. De som kunne de vanskelige løpene første øvelse de kom på. De som må holde ut med oss treigningene. Som må repetere med oss tusen ganger, i steden for å få musisere sammen med oss. Vel, livet er urettferdig. Heldigvis går det an for oss å øve, slik at det ikke høres SÅ tydelig på akkurat de stykkene vi skal spille på NM.

Marit har tross alt lovet at vi skal vinne førstedivisjonen. Roy har tross alt lovet at vi skal vinne ølkassa for gruppa som har utmerket seg mest i korpset. Jostein sikter mot gruppeprisen for beste gruppe i førstedivisjonen. Vi har mye jobb å gjøre, vi som er i det nederste sjiktet!

Men det er gøy da. Gøy å tenke at "når jeg kommer hjem i dag, ja da skal jeg ØVE", og tenke på det med glede. Det er gøy når en har spilt så mye i det siste at en har begynt å få klang. Det er gøy. Jeg skulle hatt en trompet da. Slik at alle hadde spilt det samme. Men, men. JEg skal i alle fall gjøre mitt beste på den kornetten jeg har, og hvis det er DET som trekker oss ned, ja da har ikke dommerne så mye å trekke på.