Å, den som hadde et hus!

Samt masse tid, og litt penger.

Her ute i det store internettet, finnes det masse spennende hobby og interiørblogger. Av og til blir jeg litt misunnelig. Da jeg var omlag 15-16 år var det interiørarkitekt jeg ville bli. Jeg tror faktisk det var før det tok helt av med interiørarkitekter, både med hensyn til utdanning i Norge, og tilstedeværelse på TV. Selv om det helt sikkert var på TV jeg lærte ordet. Men jeg kan ikke tegne, og det er ikke alltid jeg er flink til viktige bestemmelser.

Uansett, det ble ikke interiørarkitekt av meg, men det betyr ikke at jeg ikke har lyst på et eget hjem jeg kan boltre meg i! Jeg tror ikke jeg er det ellers, men når det kommer til drømmehjemmet, tror jeg at jeg er perfektsjonist. Som hybelboer kan jeg bare drømme, og drømmene blir ofte så store at de ikke lenger har rot i en mulig framtidig virkelighet. Skulle jeg fått alle rommene jeg vil ha, måtte jeg ha giftet meg inn på en herregård! Jeg var da også en av dem som satt med øynene klistret til skjermen da herskapelig gikk på nrk. Jeg skal ikke si det for sikkert, men det er ikke sikkert aaaaaaaaaaaalle på min alder gjorde det. Hva vet vel jeg.

Store hager, gamle hjem med ballsaler, senger bygd inn i veggen, og bibliotek. Bibliotek SKAL jeg ha. For å si det sånn, jeg har to ganske godt oppfylte bokhyller her på hybelen, og jeg planlegger ikke å selge noen bøker, heller skaffe meg flere. Jeg elsker bøker, og det har jeg gjort helt siden vi hadde en uke på barneskolen hvor vi skulle bli flinkere til å lese, samt finne leseglede. Og gjett om jeg fant leseglede! Så mye at det faktisk gikk ut over både det ene og det andre, til og med mitt sosiale liv. Så har jeg kanskje alltid vært et litt innadvent menneske da.

Uansett, bøker skaper mye glede i livet mitt, og jeg er nesten flau over alle de klassiske verkene jeg ikke har lest. For et par dager fikk jeg "1984" i posten. Den må nok imidlertid vente til jeg er ferdig med en triologi (postpakken med 1984 brakte også med seg bok nr to i den triologien, og jeg venter stadig på den siste, samt to bøker til. Ikke at jeg skal klage på leveringen, de to første bøkene kom DAGEN ETTER at jeg bestilte dem. Mail med ordene "salg" og "bøker" som lyste mot meg førte nemlig til en aldri så liten bestilling). Beklager, dette ble en digresjon. Jeg elsker digresjoner.

Vi snakket om interiør, og TV. De siste årene har det kommet mange kommersielle programmer på fjernsynet som omhandler interiør og/eller husbygging, og de fleste er utstyrt med minst 1 interiørarkitekt, om ikke mange flere. Kvaliteten på arbeidet de utføres vil jeg nok sette spørsmålstegn ved. Uansett underholder de stort når jeg først setter meg ned og ser på. Jeg og pappa kan sitte klistret til skjermen sammen ved slike programmen, om det er en episode vi ikke har sett før. Selv om det er kommersielt og alt det der, er det masse ideer og hente. Hva som funker og ikke funker, ideer til å lage ting, sammensetninger, hvordan en kan bruke ting.. you name it. Smak forandrer seg jo også opp gjennom årene(og smaken er også som baken). Det ser jeg på huset til mamma og pappa. Og sikkert på hytta de holder på å bygge etterhvert og.

Ideer er også å hente i de bloggene jeg snakket om innledningsvis. Akkurat som med de nevnte fjernsynsprogrammene, og også interiørmagasiner jeg kjøper litt på måfå ved god råd, er det mye jeg liker, og mye jeg ikke liker. Kanskje påvirket av at jeg bor på hybel i et gammelt hus, synes jeg det er fascinerende med gamle gjenstander brukt på ny, eller nye gjenstander som ser gamle ut. Hva heter det? Jeg har glemt det. Jeg vet det så inderlig godt, men jeg kommer ikke på det akkurat nå. Unnskyld.

Å den som hadde et eget hus, masse tid, og litt penger. Eget kjøkken, egen stue med akkurat den rette sofaen, akkurat passe mengde småting rundt omkring, yndlingsfargene mine. Et hobbyrom hvor jeg kan få utspill for alle ideer og ha masse ufullførte prosjekter liggende. En bod eller tre til å plassere alt skrotet. Et bad eller to, med lys og dusj, og og og. Et eget hus. Kanskje med en egen mann. Og et eget barn. Og en egen hage. Og en egen katt? Et soverom som bare var soverom, hvor sengetøyet kunne matchet med resten av rommet av og til. Nå har det seg sånn at mitt favorittsengetøy er hvitt med sorte og lilla blomster/blader. Og yndlingsfargene mine til resten av rommet, som duker og lys og de utallige sommerfuglene (vel, de er et unntak siden de er av mange farger) er blått og grønt. Jeg kan ikke mye om farger, men mørk lilla, lyseblått og lysegrønt er ikke pent sammen. Når stue og soverom ikke er i samme rom, kan en derimot bruke begge deler. Jeg gjør det jo nå og, men det irriterer meg, og jeg dekker som regel over teppet med et mer nøytralt pledd. Alf-pleddet mitt. Tror jeg fikk det på tivoli da jeg var lita, i alle fall er det slik jeg husker det.

Å, den som hadde et hus, masse tid, og litt penger.