Avhengighet

Jeg vet jeg er avhengig av en del ting. Mange av de tingene følte jeg ingen avhengighet for da jeg var yngre. Ikke hadde jeg alle tingene heller. Som alle andre må jeg ha mat og drikke - uten duger helten ikke! Videre er jeg avhengig av noenlunde frisk luft, og et minimum av "fysisk aktivitet" for å ikke forvitre helt. Ja, og så foretrekker jeg å tilbringe de fleste nettene med tak over hodet.

Så kommer de tingene som ikke har noe med grunnleggende behov å gjøre. Pc, og internett. I helga fant vifta på datamaskina mi ut at den skulle slutte å fungere. Dette førte igjen til, med en ganske treg PC, at jeg ikke fikk gjort særlig mye før den bestemte seg for å slå seg av, med en lyd som virkelig sier at "Nå slår jeg meg av". Etter 10-20 ganger i løpet av et par dager hvor dette skjedde, i tillegg til frustrasjon over ustabilt nett for tida, søkte jeg på nett etter en ny maskin. Problemet er bare at jeg slett ikke har penger til det. Strømregninga dette kvartalet var dobbelt så høy som til vanlig, og jeg har ikke dobbelt så mye penger som til vanlig, heller mindre. Så det lille "reservelageret" jeg har, som egentlig er til husleie i sommer, måtte til pers. Forhåpentligvis rekker lønning fra påske og feriepengene til den. Og forhåpentligvis har jeg en jobb å gå til snart. Skal bli flinkere å søke!

Jeg holdt på å få noia det øyeblikket jeg skjønte at jeg kanskje ikke kom til å ha tilgang til internett, samt filene på datamaskina mi fra mi egen maskin. Jeg klarer automatisk å liste opp en håndfull grunner til at jeg TRENGER nettet. Det er riktignok ikke disse jeg bruker det mest til, men de jeg trenger mest. For eksempel tilgang til mail, internsider, og mulighet til å lete etter jobb.

Den andre tingen, er selvfølgelig mobiltelefonen. Jeg føler meg naken uten den, hvis jeg vet at jeg ikke har den i nærheten. Jeg kan ha den i veska med lyden av, uten at det gjør meg noe. Bare jeg vet at den er der. Den bruker jeg til:
 - meldinger
- ringe (sjelden)
-spille ...
- internett
-ta bilder.

Det er egentlig bare til meldinger og ringing jeg egentlig trenger den. Det er det med at folk som vil ha tak i meg kan få tak i meg. Kanskje ikke akkurat når de vil, men jeg liker å ha oversikt. Kontroll. Hvis jeg glemmer telefonen hjemme, er det sånn at jeg nesten vurderer å snu uansett hvor langt jeg har kommet og hente den. Det har heldigvis blitt litt bedre etter at jeg fikk meg klokke!

Materialismen lenge leve!
Det er helt sikkert en drøss med andre ting jeg får noia uten, briller/linser f.eks, men det får vi spare til en annen gang.