Urolig blod?

Jeg vil ut!
Det vil si, jeg har lyst til å flytte på meg. Møte et nytt sted med nye mennesker.
Det er ikke det at jeg ikke trives her, jeg elsker Trondheim. Men det er bare noe inni meg som sier at jeg har lyst til å flytte på meg. Kanskje er det det lille lapp-blodet som finnes i årene mine. Det er ikke mye, men kanskje det er nok. Nå har jeg bodd over tre år i samme by, og det er ennå mange ting jeg ikke har prøvd her ennå. Jeg har ennå ikke vært på Munkholmen, til eksempel.

Likevel drømmer jeg om å røre på meg, men nøyaktig hvor, er jeg heller usikker på. Jeg må jo nesten ha jobb, det er jo klart. Hvorvidt jeg har råd til å flytte på meg, er jo også en sak. Jeg tror nok muligens jeg må få meg en jobb over jul, og spare opp litt. Deltidsjobb altså, jeg skal studere ett semester til. Selv om jeg akkurat nå er drittlei. Jeg føler ikke at jeg lærer noe. Jeg føler ikke at jeg klarer å motivere meg selv til å åpne bøkene. Jeg vil prøve noe nytt. Jeg vil bruke kunnskap, i tillegg til å lære. Det er problemet med dragvoll, og sikkert universitet i seg selv. Man får kun brukt kunnskapen til å skrive semesteroppgaver, og kanskje muligens til å diskutere med medstudenter. Om man kjenner noen på samme fag da. Men vi får ikke brukt det til noe konstruktivt.

Selvfølgelig kan vi starte våre egne prosjekter, det er ikke det. Vi kan engasjere oss utenom studiene. Men ikke alle gjør det. Jeg gjør ikke det. Utenom studiene kaster jeg bort en hel del tid, og resten bruker jeg til å gjøre ting jeg liker, eller ting jeg burde. Livet er ikke bare burde-burde, sier reklamen. Vel, man må få unna burde-burde før man kan gjøre det som er gøy. Så jeg må ta meg sammen og gjøre litt burde-burde, før jeg starter på ferden videre i livet. Jeg håper jeg kan finne noe jeg har lyst å holde meg til. Jobb, bosted, mann?

Å, den som bare hadde en mann.