Dulling og babyhender.

Nei, jeg har ikke fått barn, eller vært på besøk hos noen med baby.
Jeg har vært på dullekveld/hudpleie/sminkekurs-party. Og det var utrolig deilig. Hun som holdt kurset, mora til ei bekjent driver med en serie som heter mary kay. Jeg har ikke hørt så mye om det, så jeg aner ikke om de har et godt eller dårlig rykte. Jeg endte uansett opp med å bruke over tusenlappen (på til sammen 7 produkter: to sett (like, men ene er julegave), og noe som forhåpentligvis kan hjelpe meg i kampen mot kvisene. Hvis det ikke hjelper har jeg muligheten til å få pengene tilbake).

Det var gulrot og sjokoladespising (og etterhert også pizza) på høyt nivå, deilige kremer og sminking. Jeg lærte å bruke consiler (?) og foundation, og så fiksa kursholderen resten av sminken på meg (som også var utrolig deilig, bare sitte der og bli stæsja opp). Jeg prøvde å følge med på hva hun gjorde, men vet ikke om jeg ble så veldig mye klokere. Dessuten gnidde jeg vekk mesteparten i løpet av kvelden, men alle jentene sa jeg ble pen, og det var jo en ganske stor boooooost for selvtilliten om det stemte eller ikke.

Underlig nok følte jeg at kvelden gikk til å fremheve oss selv, ikke dekke oss til. Selv om vi klæsja alt mulig rart i trynet (å se seg selv med alt det var skikkelig rart, spesielt leppestiften), føltes det ikke som noe overfladisk dilldall. Det var gøy. Å være skikkelig jente. Og en lettelse at de andre faktisk ikke var sånn supergenier på sminke som man skulle tro. Og så fikk jeg prøve sånn fargeanalyse! Men de andre syntes jeg kledde alt, så det hjalp ikke så mye.

Det er godt å være jente. Bare jente. Ikke hun der tjukke, hun der dumme, hun der nerden, hun der korpsjenta, hun der stille som sitter i et hjørne hele tiden. Bare jente.

Det beste med hele kvelden (som resulterte i det høyeste pengeforbruket hos alle) var et sett for hendene (eventuelt andre kroppsdeler). Først var det en slags vokssak vi smurte inn hendene våre med, som skulle hjelpe mot alt mulig. Så fikk vi en skrubbekrem som vi masserte inn i hendene (med bivoksen eller hva det var fremdeles på), OH MY GOD det var deilig. Så vaska vi det av, og fikk en håndkrem til å smøre inn hendene med. Jeg tror aldri jeg har hatt så myke hender som rett etter det. I alle fall ikke siden jeg var baby. Jeg gleder meg sykt mye til det kommer i posten. Jeg pleier ikke bruke så mye penger på sånne ting, men det der tror jeg er verdt det. Og fire hundre og noe for alle de tre tingene er vel ikke så mye? Jeg kommer til å få de mykeste hendene i byen, og det gleder jeg meg til. Selv om jeg føler det er en voksen ting (jeg begynner jo å bli voksen nå) å ikke ha fullt så myke hender, er det noe feminint ved å ha det. Og jeg vil jo gjerne være feminin. Det er ikke alltid jeg lykkes med det, jeg er bare klumpen som vandrer av gårde (eller sitter på rævv med pc i fanget). Tenk å stryke nedover nakken til han du er forelska i med silkemyke hender.

Jeg sier ja takk til flere sånne kvelder (Selv om det kan bli dyrt).
Jeg sier ja takk til å være jente (kvinne?)!
Jeg sier ja takk til å benytte meg av slike materielle goder, når jeg nå en gang først er født og oppvokst i dette landet her.

Som minner meg på: Gled flere enn de du gir julegavene til med julegavene i år. Gi en symbolsk gave til de du tror vil sette mer pris på det enn den samme gamle twistposen, det skal jeg gjøre. Røde kors og redd barna har blant annet symbolske pengegaver, slik at den som får gaven får et kort hvor det står at noen i et mindre heldig land har fått hjelp til å klare seg bedre i hverdagen.
Gi en gave som forandrer verden (så kan du eventuelt plusse på den vanlige twistposen og glede karius og baktus i tillegg).