Omslagsark.

WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!
Jeg må rydde skrivebordet oftere. Plutselig fant jeg noe som ligna mistenkelig på et omslagsark (brukt ved søknad til høyere utdanning) og et brev hvor det står at fristen for å sende inn, er fredag 8 mai. PANIKK! Først trodde jeg at alt var tapt, siden jeg ikke har noe gyldige kopier av vitnemål fra videregående liggende, men så stod det at man kunne krysse av dersom det allerede er godkjent på nett. Og det er det. Så skribla jeg inn der jeg tror jeg skal skrible, lånte sykkelen til naboen og stormsykla til nærmeste bunnpris med post (så nå er det så vidt jeg klarer å puste her.. au.. kondis som en 90åring med astma), kjøpe den største og dyreste ferdigfrankerte kovolutten de hadde, putte inn omslagsarket, skrible på det som forhåpentligvis er rett adresse (til gløshaugen, som ligger MELLOM HYBELEN MIN OG DEN BUTIKKEN), og putte i sendekassa, og så sykle i litt mer siljevennlig tempo hjem igjen.. Nå krysser jeg bare fingrene for at brevet blir stempla i dag, og at det blir godkjent. *spent*. Det verste er som sagt at BEGGE naboene mine skal ha sommerjobb på opptakskontoret, så det er jo ikke umulig at en av dem skal tolke skribleriene mine om jeg får godkjent, og har sendt inn til rett sted og alt sånt.


Silje trenger seriøst en "det ordner seg"-klem, og at det faktisk ordner seg.

Jeg døøøøør! Sånn nesten i alle fall.

Pust, Silje, pust!