Man sovner på sofaen etter middag, avbestiller treningstimen på det nye og spennende bosu - iført treningstøy, leppene er ennå såre etter mange timers plutselig øving dagen før, og man ligger på senga og vurderer om man orker å se på stoffet til forelesningen i morgen, øve, eller om det rett og slett bare blir sopranos resten av kvelden.
Man har i alle fall skummet gjennom stoffet i ett fag lengre enn forelesningene har kommet i dag. I det minste.
Det er hardt å være lat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar