Valg, valg, valg.

Jeg har ikke peiling på politikk. De eneste politikerne jeg kjenner, er fra partier jeg ikke stemmer på, og å sette seg inn i hva alle mener, er jobb. I alle fall når man er et skippertaksmenneske i slike gjøremål, slik jeg er. Uansett hvor jeg velger å begynne, på internett, er det et tonn av informasjon, både seriøs og useriøs, som omhandler norsk politikk. Uansett hva jeg stemmer, er det noen, faktisk en større del av befolkningen som antakelig vil mene at jeg stemte feil. Så å stemme ut i fra andre synes om meg, går ikke. Sånn bortsett fra at det er mer eller mindre direkte dumt, er det ikke gjennomførbart.

Så hvor skal jeg starte? Et tilfeldig klikk på en blogg linket fra aftenposten, førte meg til en blogg, tydelig skrevet av en som representerer sv, og et innlegg som etterhvert handlet om Sv vs. Frp, og en påfølgende debatt ved hjelp av kommentarfeltet. Det gjorde meg ikke klokere i og for seg, men det fikk meg i alle fall til å riste på hodet over mennesker som tydeligvis ser verden i svart/hvitt, uten grånyanser. Rent og pent kanskje, men argumenter i denne kategorien holder ikke et sekund.

Etter å ha tuslet tre år på Dragvoll i Trondheim, har jeg i alle fall lært at uansett hva det gjelder, finnes det mange mer eller mindre gjeldende teorier som omhandler dette (dette hva som helst, altså), og finnes det ikke, finner en enten opp nye, eller tar i bruk gamle og overfører dem så godt det lar seg gjøre. Motstridende teorier. Ikke alltid har noen mer rett enn andre, men en kan være mer enig med den ene enn den andre. Disse teoriene overlapper ofte også på enkelte områder. Og det er vel også slik det er i politikken, i sett og forstand, er det ikke?

Så foreløpig aner jeg fremdeles ikke hva jeg skal stemme på. Hva som er de seriøse partiene, kommer an på hvem du spør. På spørsmål vi ikke aner utgangen på før vi har kommet dit (klima for eksempel), finner vi halvbastante påstander i alle retninger. I alle fall sier overskriftene i vg det. Jeg tror ikke landet går under uansett hvem som vinner valget, men det er mulig noen på sikt har mulighet til å få det bedre eller verre, alt etter som. At Norge og verden har problemer vi helst skulle vært foruten, utrygghet, hjelpesløshet, uenighet, frykt, fattigdom og så videre, er alle enige om, men hvem som har den beste løsningen på disse, er det større uenighet om.

De største farene i mine øyne er vinglepolitikk (se bare på skolene, den ene reformen etter den andre, med bare åtte år mellom meg og broren min, har vi opplevd en totalt forskjellig grunnskole, mye av dette nettopp pga vingling. At en reform ikke fungerer etter to år, betyr ikke at den er mislykket. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en bedre løsning, men poenget er at det ikke blir bedre av ustabilitet. Når til og med lærerne blir usikre i skolen, er det et under om det går bedre med elevene).

Vinglepolitikk er altså ikke noe bra. Når noe ikke fungerer, må det repareres, men du trenger ikke kjøpe ny Tv fordi du ikke har funnet ut hvordan fjernkontrollen virker ennå.

Så her sitter jeg da, og vet verken opp eller ned på disse politikerne, eller deres verdier. Det jeg burde gjøre er selvfølgelig å lese partiprogrammene deres, men som mange andre synes jeg det er et ork. Noe må jeg likevel gjøre, for stemme, det skal jeg!